Kinokveld med Hannah Arendt

I dag lørdag 09.11.2013 er det første gang i livet mitt jeg har turt å dra alene på kino. Etter mange år av å løpe fra ensomheten, hadde jeg gledet meg hele uka til å kunne gjøre noe med henne.

Etter å ha studert nøye hele kinoprogrammet, bestemte jeg meg for å se «Hannah Arendt». Ingen tilfeldig valg. Jeg har alltid savnet sterke kvinnelig rollemodeller. Tenkende kvinner. Jeg har lenge reflektert over forskjellige kjønnsrollene og sosiale forventingene tilknyttet dem, derfor ble filmatisering av en episode i Hannar Arendt sitt liv passende i dette øyeblikket.

Filmen leverer. Fokuset blir Hannah Arendt og tenkning. Plassert i en følelsesmessig historisk periode, før og etter rettsaken mot Eichamnn i Jerusalem, turte Hannah å analysere mennesket uavhengig av historiske hendelser, uavhengig av religion, uavhengig av kjønn. Hun fokuserte på grunnen til at et middelmådig menneske klarte å forårsake så mange grusomme døde mot mange jødere. Filmen har mange interessante momenter, både av Hannah alene i sin prosess for å forstå ondskapen, samt den relasjonelle delen av en tankeprosess, som vises gjennom mange diskusjoner og samtaler med likesinnede og akademikere.

Jeg har tenkt på filmen fra to perspektiver. Den filosofiske og den feministiske. Fra det filosofiske er jeg spesielt glad i ideen av hvor viktig er å tenke for vår menneskelighet. Hannah Arendt ville vise hvordan grusomme hendelser skjer når vanlige mennesker tenker ikke og bare adlyder. Når vi slutter å reflektere og ta oss tid til å veie konsekvensene av regler og rammer andre har bestemt.

Det feministiske perspektivet fra filmen er vel så viktig. Filmen viser en sterk kvinne som utfordret kjønnsrollene. Ei kvinne som viste mot ovenfor sine analytiske evner, for å skrive uten å tenke over konsekvensene om hva hun mente var rettferdig. Fordi som det sies i filmen «At noe er rett betyr ikke at det er rettferdig».

For å utdype litt mer i visningen av kvinners kjønnsroller er det flere av mannlige karakterene som uttrykker at «Hannah kun tenker, hun viser ingen følelser». I filmen vises ei kvinne som har mot til å analysere et menneske uavhengig av historie og religion. Uavhengig av folkegrupper. Hun vil vite om en rettssak mot et menneske som fulgte ordre, som var lydig. Og hvordan Hannah strekker denne analysen også til jødiske ledere.

Kanskje mange forsto ikke der og da at hun gir mennesker mye makt. Makt til å tenke. Makten til å kunne bestemme om vi skal følge urettferdige regler. Til å reflektere over selve rettferdigheten. Mens i filmen det vises at mange var opptatt av at hun skulle vise tegn til empati og andre følelser ovenfor krigens ofre. Hun utelukker absolutt ikke følelsene sine. Hun prøver derimot å få avstand for å forstå, ikke tilgi. Men hvorfor er det fortsatt forventet at kvinner skal vise emosjonene ved kritiske situasjoner? Hvorfor er det slik at emosjoner må kobles mot svakhet, når egentlig det krever mye mot å vise emosjoner offentlig? Filmen åpner til mange spørsmål rundt hva som forventes av kvinner i samfunnet. Våre reaksjoner, våre oppgaver, våre interesser.

I filmen formidles Hannah Arendt på en veldig interessant måte. Hun snakker om mennesker. Vi mennesker har en plikt til å tenke. Ellers mister vi vår menneskelighet. Vi må tenke for å kunne forbli medmennesker, for å beskytte oss fra systemer som kan frata oss makten til å reflektere og dermed til å avgjøre hva som er rettferdig. Tenke for å ikke såre eller overkjøre andre mennesker.

Filmen har gitt meg to boktitler som jeg skal gledelig lese en gang: «The origins of totalitarianism» og «Eichmann in Jerusalem: A Report on the Banality of Evil». Noe som setter meg i et ganske opptatt fremtidige pensjonisttilværelse.

Med dette kan jeg avslutte med å si at mitt taper forsøk av å dra alene på kino var særdeles vellykket. God film om en strålende kvinne, men det viktigste var smaken av friheten som trosser og vinner over frykten. Frykten for ensomheten. Fordi hvem sier at man kan ikke ha det veldig bra alene?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s