I ren 1. Mai ånd

Se rett inn i framtiden: Sekstimersdag og samfunnsdeltagelse

Mange mener at alle godene i arbeidsbevegelsen er oppnådd for alle i samfunnet. Andre ser kun utvalgte temaer som media belyser som hensiktmessig i dagens samfunn. I dag feires Arbeiders internasjonal kampdag. Det er på tide å se hvordan kan sekstimersdag ha positive ringvirkningene i samfunnsdeltagelsen og folkehelsen.

Sannheten er at i flere tiår har feminisme bedt om å få sekstimersdag. Selvsagt blir det enten rammaskrik eller likegyldighet når flere ser at dette steget nærmer seg. Dette steget mot nye tider må vi være modige nok til å ta sammen. Jeg er fullstendig overbevisst over at sekstimersdagen kan være løsning til høyere arbeidsdeltagelse, mindre sykefravær og bedre folkehelse.
Den siste tiden har det vært store diskusjoner om årsakene til deltidsarbeid og høy sykefravær. Så lenge vi forholder oss til åttetimersdag, har vi dette antall timer som grunnlag til dagens definisjon av heltidsarbeid. Mange har glemt at i begynnelse av det forrige århundre var titimersdag ”fulltid”. Er noen av begge beskrivelser av ”fulltid” feil? Ikke for sin tid. For å kunne gjennomføre mekaniske og fysiske arbeid var på den tiden nødvendig å jobbe så mye. Dessuten, kvinner, eldre og funksjonshemmede hadde ikke plass i arbeidsmarkedet, noe som gjorde at mesteparten av lønnet arbeid falt på funksjonsfriske voksne menn.
Det er spesielt to samfunnsfelter som er grunnlagene for å kunne støtte endringene i arbeidstid det siste århundret, det er både det teknologiske og det medisinske feltet.

Tidene har endret seg mye siste femti årene. Ikke bare for kvinners inngang til arbeid, men også de siste årene har vi opplevd en utvikling i automatiseringen av oppgaver gjennom økt bruk av teknologi både hjemme og i arbeidslivet som gjør at vi kan jobbe mer effektivt. I praksis betyr dette at vi kan ha bedre livskvalitet og gjøre mer arbeid på samme tid enn tidligere.
Mange mennesker er i stand til å jobbe men har ikke krefter til å kunne stå i jobb syv og en halv timer. Mennesker som lever med senskader etter alvorlige medisinske tilstander som kreft, slag eller hjerteinfarkt, mennesker med kroniske sykdommer, mennesker over 60 år som ønsker å bidra videre i arbeidslivet kan øke sin samfunnsdeltagelse gjennom arbeid hvis vi innfører sekstimersdagen. Vi vet nå at når omgivelsene tilpasses mennesker for å minske menneskelige utfordringer, gir dette muligheten til at flere kan bidra i samfunnet. Med andre ord, samtidig som vi lever lengre og medisinen klarer å redde oss fra døden i større grad enn før, kommer snikende konsekvensene i folkehelse i form av reduserte funksjoner hos mange som kan påvirke arbeidsevne. Det viktigste er å huske at nesten alle har arbeidsevne på en større eller mindre grad, og selv om vi kan stole på medisinsk utvikling må vi som samfunn klare å gi alle levende et verdig liv. Mange individer blir utestengt av arbeidslivet eller stigmatiserte fordi de ikke klarer å stå i jobb med dagens timearbeid. Ved å ha sekstimersdager gjør at flere kan inkluderes i betegnelse ”fulltid”, noe som kan gi endringer i statistikk rundt arbeidsdeltagelse. Men for de fleste der ute, det er ikke statistikken som teller. Det er å ha et levelig og verdifull hverdag som er viktig.

 

I følge SSB «I 2013 var 45 prosent av de sysselsatte funksjonshemmede deltidsarbeidende. Av de sysselsatte kvinnene med funksjonshemning hadde 60 prosent en deltidsjobb. De tilsvarende tallene for menn var henholdsvis 29 prosent». To av tre personer med funksjonshemning oppgav å motta én eller flere stønader som følge av funksjonshemningen i 2013. Av de sysselsatte med funksjonshemning var 41 prosent stønadsmottakere. Av disse igjen mottok halvparten uførepensjon».
Nå er spørsmålet, kan flere av menneskene disse tallene gjenspeiler delta i arbeidslivet hvis vi innfører sekstimersarbeid? Den beste måten for å finne det ut er å prøve i praksis. Onsdag 09.04.2014 vedtok kommunestyret i Göteborg å innføre et forsøk med sekstimersdag som kommunale ansatte i Göteborg skal gjennomføre i en periode av seks til tolv måneder. Etter ett år skal ordningen vurderes og sammenlignes med tilsvarende arbeidsplasser med åttetimersdag. Kunne vi prøve dette i Norge?
Endringen mot sekstimersdag kan ha gode konsekvenser både på individ- og samfunnsnivå. Individene får en bedre helse av å vite at de bidrar, at de har rutiner å fylle dagene med. Arbeid som lønnet hverdagsaktivitet er det beste tiltak for en stabil folkehelse. Dette kan gi positive ringvirkninger på samfunnsnivå som kan forsterkes gjennom god tilrettelegging, implementering av universell utforming, større satsing på BPA-ordning og sist, men ikke minst, satse på å heve kompetanse hos arbeidsgivere rundt overnevnte temaene.
Skal vi miste kloke og flinke hoder fordi vi holder oss fast til fortiden?
Det er urealistisk å tenke på å fjerne deltidsarbeid. Men det er realistisk å kunne justere antall timer i begrepet «fulltid» og fortsette å gi mennesker muligheten til å leve et verdig liv.

Ha en god 1. Mai!!

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s