Digitale ferdigheter og etisk refleksjon, en oppskrift mot krig?

Denne helgen var presentasjon av dokumentaren «Drone» i norske kinoer (se traileren her https://www.youtube.com/watch?v=i43vSC-dTC0). En sterk beskrivelse av hvordan bruk av droner i USA fører til en krig bak ryggene våre som har potensiale til å omfavne hele verden.
Det er to sider ved dokumentaren som både imponerte meg og gjorde meg redd. Den ene er omfanget av militær utviklingen som foregår uten at publikummet er bevisst på konsekvensene det kan ha for offentligheten. Denne utviklingen er prydet av politisk og økonomisk makt i et farlig forhold til underholdsningsindustrien. Når de fleste klarer kun å se den underholdende siden, klarer derimot Tonje Hessen Schei, regissøren av «Drone», å vise oss hvor mye lidelse dette samarbeidet skaper for mange mennesker i verden.
Men den siden som virkelig tok oppmerksomheten min, er den psykologiske delen av dokumentaren. Det blir presentert hvordan psykologien forklarer årsaken til at mange dronepiloter har ikke samvittighetsutfordringer når de trykker på knapper for å skyte. Avstanden. Uklare bilder. Lange arbeidsvakter som svekker kritisk tenkning. Belønning for å nå høye drapstall.
Avstands psykologi
Det er en vel kjent fenomen som er blitt nøye studert i psykologifeltet om hvordan våpen påvirket vår mulighet til å kunne drepe. Siden menneskene utviklet seg på jorda, har vi klart å drepe hverandre. Det gjenstår fortsatt å diskutere om trangen noen har til å drepe er en instinkt eller faktisk en reaksjon vi kan kontrollere.
Men poenget dokumentaren leverer gjennom Brandon Bryant, tidligere dronepilot, er hvordan det å drepe mennesker på andre siden av jorda blir til en prosess som nummer og dehumanisere pilotene. Når disse pilotene sitter foran en skjerm og styrer dronene, ser de kun svarte og hvite silhuetter som beveger seg. Ingen ansikter, ingen uttrykk, ingen blod. De sitter i lukkede mørke rom og får lister av mennesker som er mistenkt for å være terrorister eller sympatisører av terrorister.
Større avstand enn de opererer med kan ikke oppnås. Det å styre droner og drepe mennesker som ser ut som skygger kunne ikke bli lettere. Og siden dette er en militær øvelse som har blitt gjort de siste fem eller seks årene i hemmelighet, finnes det lite forskning om hvordan disse oppgaver påvirker pilotene psykologisk sett http://www.livescience.com/40959-military-drone-war-psychology.html Det vi vet, er at i dokumentaren forteller en av pilotene å ha utviklet post-traumatisk stress syndrom etter å ha sittet uten pause i flere måneder og ha blitt nektet tilgang til psykologisk hjelp. Han fikk kun tilbud å snakke med en prest, som for øvrig forklarte ham at det å drepe mennesker i Pakistan var en del av Guds plan.
Så er virkelig bruk av droner i krig så enkelt og ufarlig som mange ledere påstår?
Mitt ansvar som pedagog
Jeg jobber ikke lenger i et klasserom, men jeg er mor og pedagog. Jeg følte et stort ansvar mens jeg så dokumentaren, spesielt da jeg så bildene av militære som besøker spillesamlinger for å rekruttere ungdommer til sine droneprogrammer. De er ute etter spillere med gode ferdigheter som blir testet gjennom programmer de har utviklet selv. Det norske forsvaret har bekreftet at de driver ikke med denne typen rekruttering, men det er likevel ukjent hvor stor omfang av rekruttering det er blant unge spillere ellers i USA.
Så jeg sitter igjen med en del spørsmål. Det viktigste er, hvordan kan vi ruste våre ungdommer til å utvikle etisk kritisk tenkning i samspill med sine digitale ferdigheter?
Det er gjort en del forskning om hvordan dataspill påvirker flere kognitiv funksjoner http://dusken.no/artikkel/23875/lr-av-dataspill/ . Samtidig er det blitt lite drøftet hvordan skal vi klare å igangsette refleksjon gjennom etisk vurdering om overføring av spillsituasjoner til det virkelige livet. Jeg er redd for at vi mister brikker i vår utvikling innen digitalisering i skolen og hjemme når vi ikke stopper opp og motiverer til kritisk tenkning etter spillbruk.
Hvis jeg jobbet direkte med barn og ungdommer, skulle jeg utvikle rammer for bevisst refleksjon og bruk av spill. I klasserommet er det mange lærere som er veldig flinke til å ta i bruk forskjellige spill for å få til variasjon i undervisning, men er det kun det faglige og sosiale delen av spill som skal telle? Jeg synes vi bør skape arenaer i etterkant som diskuterer selve spillet og hvor går grensene om det skulle skje i virkeligheten. I dokumentaren forteller noen av tidligere dronepiloter at de ble oppsøkt på grunn av sine digitale ferdigheter, og de ble ansatt for det de trodde de skulle gjøre. Så viste det seg at de ble fanget i en organisasjon hvor de fikk ingen støtte under vaktene og de ble fanget i et spill hvor de ble presentert at de hadde ingen valg enn å drepe uansett hva samvittigheten deres sa.
Samfunnsansvar, er det bare å sitte og se på?
Etter dokumentaren ble ferdig, fikk publikum mulighet til å stille spørsmål i en debatt med regissøren Tonje Hessen Scheie, generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs og med den tidligere dronepiloten Brandon Bryant via Skype.
Til et spørsmål rettet til regissøren, om hvilke konsekvenser hadde hatt for henne å få tak i så mye omstridt informasjon for å lage «Drone», svarte hun at hun hadde ikke blitt pasifist, men hun var bekymret for grensene og standard USA setter med å bombe i et område hvor egentlig der foregår ingen krig. Hun mente at utvikling og lovstridig bruk av droner har ingen vei tilbake og kan ha mange og uante konsekvenser for verden.
Jeg satt med en følelse av håpløshet. Akkurat nå er det cirka 100 land i verden med bevæpnede droner, som kan settes i bruk når som helst og uten forvarsel.
Hva kan vi gjøre? I disse tilfellene tenker jeg at bevisstgjøring av offentligheten for den lovstridige situasjonen USA har drevet med i mange år. Ingen stat i Europa har reagert, velvitende om hva USA gjør. Hvis andre land som Nord Korea eller Russland skulle drive med det samme, det skulle ha vært en tredje verdenskrig for lenge siden. Men nå virker det mindre viktig at USA har bombet uskyldige mennesker i en rekke år uten at verden har brydd seg et sekund. Det er tross alt bare stammefolk fra Waziristan og Peshawar som blir drept. Jeg synes dokumentaren kan bidra til denne bevisstgjøring, den kan bidra til å skape debatt. John Peder Egenæs nevnte at det er et godt virkemiddel å bruke juridiske tilnærminger til å stoppe den lovstridig bruk av droner og holde USA ansvarlige for å føre krigsforbrytelser. Disse krigsforbrytelser må få rettslige konsekvenser og vi som publikum kan engasjere oss i å stoppe denne utviklingen. Det er absurd at vi sitter og ser på House of Cards fordi den er underholdende, når virkeligheten skjer foran nesene våre og vi blunker ikke engang.
Støtt refleksjon og empati, støtt fred
Da går jeg tilbake til hver enkeltes ansvar. Du som voksen, snakk med barna om spillene. Engasjer i deg i hva de gjør når de spiller, minsk avstanden mellom hendelsene i spillet og virkeligheten. Du som voksen kan stille spørsmål, du kan sette i gang refleksjonen hos barna. Er det greit å såre andre? Er det rettferdig å mistenkeliggjøre fremmede? Kunne de utføre samme aktiviteter de gjør på spill, i virkeligheten? Klarer vi å øke vi refleksjonen og empatien, minsker vi avstanden til andre mennesker.
Jeg blir bestandig glad og oppløftet når jeg får vite om individer som står opp med sine handlinger mot umenneskelige systemer. Jeg har lyst til å bruke min bakgrunn for å kunne ruste barn og ungdommer til å si nei. Neste gang en ungdom blir forsøkt rekruttert til disse programmene, kan vedkommende svare med en rungende nei. Vi har makt til å nekte å være en del av dette spillet.
Etisk kritisk tenkning og empati er brikkene vi mangler innen nettvett, er du klar til å ta dem i bruk nå?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s