Våre samtaler gjør meg sterkere. Digitalt likemannsarbeid og foreldre med funksjonshemmede barn.

I etterkant av innlevering av min masteroppgave innen Rehabilitering og Habilitering, gjenstår fortsatt for meg en del spørsmål rundt bruk av digitale hjelpemidler som redskap i forskjellige livsfaser.

Jeg valgte emnen fordi jeg er opptatt av å synliggjøre hverdagen mange familier har, hvor det finnes en stor gap mellom hverdagen og gode politiske hensikter. Ønsket var å kunne komme frem til en oppgave som kan bli et redskap for flere familier hovedsakelig for to grunner. Den ene grunnen, for å spre informasjon om en nettbasert selvhjelpsgruppe som kan være en støtte i hverdagen. Å informere om Foreldrehjelpen.com kan hjelpe noen foreldrene som har behov for å snakke med likesinnede. Den andre grunnen, for å bidra til å vise frem i den akademiske verden hva er foreldrene opptatt av når de velger likemannsarbeid på nettet.

Håper mitt er at oppgaven kan nemlig hjelpe selve gruppen bak forumet til å fortsette en fantastisk arbeid som har foregått i stillhet for samfunnet. Foreldrehjelpen utfyller en tomrom som fagpersoner og støtteapparatet klarer ikke å utfylle.

Men er digitalt likemannsarbeid løsning i en høy teknologisk samfunn hvor isolasjon vises gjennom skjermer?

Som person har gjennomføring av denne forskningen gitt meg en sunn skeptisk til svaret. Å hjelpe hverandre er en naturlig prosess i livet. Å lære av hverandres erfaringer er en aktivitet vi kan lære oss å benytte oftere, å lytte til andres læring, til andres reiser. Kan da digitalt likemannsarbeid være et redskap som kan hjelpe oss å få kontakt med hverandre?

Resultatene i min oppgave viser at foreldrene får utbytte fra samtalene hvor de lærer av andres erfaringer, kan dele sine egne erfaringer og sist, men ikke minst, foreldrene kan støtte hverandre emosjonelt i en hverdag som kan være uforutsigbar og noen ganger kan oppleves ensom.

Derfor tenker jeg at å starte kontakt med andre med lignende erfaringer på nettet kan være positiv, men en skjerm kommer aldri til å erstatte blikkontakt, en chat kan ikke erstatte våre stemmeleie når vi deler viktige stunder fra livene våre, tastaturene våre kan ikke erstatte en god klem. Så svaret har blitt klarere etterhvert.

Digitalt likemannsarbeid kan være en god start til å strekke en hånd mellom oss. Det viktigste er å lande kontakten i hverdagen. Ansikt til ansikt.

Jeg tar meg friheten av å vedlegge oppgaven min, Digitalt likemannsarbeid og foreldre med funksjonshemmede barn , i tilfelle noen blir nysgjerrige på hva foreldrene tenker, føler og snakker om når de deltar i en nettbasert selvhjelpsgruppe.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s