Søvnløse avgjørelser

I natt skiftet vi til vintertid. Jeg som er så glad i å sove, hadde gledet meg til å få en time ekstra i senga. Det er egentlig merkelig, med tanke på at jeg har kjempet mye i det siste til å skrive mer og kunne få orden på tankene før de ser dagens lys.

Hver natt er jeg våken en time, mellom kl. 03 og kl. 04. Ingen spesielt grunn til det, jeg ligger bare der og plutselig får jeg svar på mange spørsmål, blir trøtt og sovner igjen.

Morgen etter pleier jeg faktisk å være uthvilt og blid, så jeg har godtatt denne endringen i mitt søvnmønster og nyter tiden med å finne svar.

Vel, i natt var de tingen unntak. Kl. 02.45 våknet jeg takket bassen til naboen og min pottetett nese. Vondt i magen hadde jeg også, så selv om jeg tok på ørepropper fikk jeg ikke sove med en gang.

Tiden gikk og hjernen satt i gang.

– Det er noe som heter økologiske bygninger. Selvsagt ble jeg ikke spesielt glad av å bli vekket av naboen, noe som minnet meg sterkt på at jeg egentlig ønsker å bo på landet ved en vannkilde. Istedenfor å høre grusom musikk kl. 03 på natta, kan jeg høre stillheten. Herregud så lei jeg blir mennesker innimellom. Da fant jeg en arkitekt som bor i Wales og holder workshop for å lære å bygge sitt eget hus med naturlige materialer. Tipp topp. Hjemmesiden lagret og et sted til å besøke i min bucket list.

Da begynte jeg å roe meg ned, fordi det finnes faktisk en utgang, og heller sagt, det finnes faktisk en vei dit jeg egentlig ønsker meg.

– Julegaver. Jepp, jeg forstår at akkurat i våken tilstand denne tankehopp ga ingen mening, men det er helt sant. Alt kom fordi jeg kom på en setning fra Emma Goldman og jeg ville gjerne dele den som en kjærlighetserklæring til mine nærmeste. Så fant jeg faktisk det perfekte alternativer jeg kan ikke røpe om ennå. Og selvsagt, etter å tenke på de andre, lurte på hva jeg skulle gi meg selv som gave. Jeg trenger egentlig ikke noe som helst, men et symbolsk gave til meg selv for å vise hvor jeg befinner meg i livet, det skal jeg få til.

For en gang skyld skal jeg la min kunstnerisk kreativitet løpe fritt…dette blir i det minste morsom.

– Barneekteskapet. Etter å ha bestemt julegaver, kom jeg på å huske en nyhet jeg leste i går .En nyhet om en 13 åring i Yemen som hadde blitt gift bort til en 40 åring, og som dødde av indre skader påført av påtvungen sex under bryllupsnatta. Det er helt horribel at dette skjer, og det er helt horribel at vi ikke klarer å se sammenhengen om hvordan andre smerter er også vårt ansvar. Som feminist lar jeg meg engasjere av forskjellige temaer som påvirker kvinner, og jeg er stor tilhenger av rettferdigheter men også fred. Da begynte jeg å søke hjemmesider og måter å kunne engasjere meg på. Jeg leste Plan International og Girls No Brides sitt arbeid. Enda en aktivitet jeg vil engasjere meg i, og dette skal jeg gjerne skrive mer om og støtte enda mer framover. Jeg håper du som leser dette gjør det også.

Mangel på juridiske rammer, stor grad av fattigdom og objektivering av kvinner utgjør denne farlige cocktailen. Mens jeg leste fikk jeg skikkelig vondt i magen. Dette må vi fortsette å kjempe mot.

– Min deilig myk mage. På dette tidspunktet økte magesmertene. Kl. 04 og jeg fikk fortsatt ikke sove. Naboen hadde i hvert fall blitt stille, så jeg forsøkte å legge meg på magen og massere litt for å lindre smertene. Å, kjære vene, en myk mage har jeg. Jeg vet at mange mener at myke mager er ikke lov å ha, de må trenes vekk, spises bort, gjøre dem harde. Akkurat. Jeg mener derimot at magen min er myk og den skal få søren meg lov til å være.

For noen kiloer siden skulle jeg ha mistet meg selv i usikkerheten av å ikke fylle patriarkatets standard av skjønnhet. Akkurat da, kl. 04 om natta, er jeg glad for at kroppen fungerer og for at jeg stort sett mesteparten av tiden kan nyte fysisk aktivitet kun fordi det er gøy, ikke fordi jeg må konkurrere mot en ideal som er fullstendig ødeleggende. Kroppen forandrer seg med alderen, og det eneste jeg tenkte var at smerten skulle gå over.

Dessuten, for en stund siden ble jeg informert om en situasjon hvor det er faktisk en fordel å ha myk mage. Jeg hadde en samtale med en tysk gynekolog angående sterilisering. Jeg spurte hva skjedde i kroppen etter inngrepet, og han fortalte at kvinner som er veldig godt trente og har veldig sterk mage muskulatur kan ha skuldersmerter etter opreasjonen. Du leste riktig. Dette er fordi siden de må legge oss i full bedøvelse, blir alle indre organene så slappe at de kan bli forskjøvet oppover i kroppen. Vi med myke mager lar organene flytte som de skal, mens de med harde mager kan ha mer trøbbel med å gjøre dette, noe som til slutt legger for mye press mot skuldrene. Da han var ferdig med forklaringen tok jeg meg på magen og lo høyt. Vondt i skuldrene skulle jeg i hvert fall ikke ha!!. Poeng til den myke magen min.

– Indianer kamp. Da begynte magesmerter begynte å avta, måtte jeg ta en liten tur innom Facebook, nesten kl. 05 og øyelokkene begynte å bli slappe. Så leste jeg at indianerne i USA fortsetter å kjempe sin kamp mot fracking og at flere og flere deltar i saken. Jeg signerte oppropet, de gjør en fabelaktig innsats for hele menneskeheten, på lik linje som andre indianerstammer i mange andre land har gjort før.

De beskytter skiften vi lever i, de viser oss hvordan de organiserer seg og støtter hverandre for å ta vare på moder Jord. Selvsagt prøver myndighetene de mest skitne triksene for å stoppe dem, men hva er forskjellen mellom det som skjer nå og tidligere forsøk? Internett. The whole world is watching. Vi ser hvordan deres fredelig tilnærming håndterer en stor økologisk trussel og vi ser hvordan grådigheten prøver å ødelegge for deres (vår) kamp.

Politikere både på lokal og nasjonal nivå får vist sine reelle intensjoner, sine forbindelser med bankene som investerer i slike prosjektene og hvordan uetiske spillet rammer til og med Norge. Jepp, folkens, vi er alle en. Og uansett hva som skjer, vi våkner opp.

– Politisk situasjon i Spania. Vi våkner opp. Ja, i går fikk vi en liksom ny regjering i hjemlandet mitt. Det kommer en kronikk om det senere, fordi det som skjedde i går er et praktfull eksempel på at fleste parten av verden har demokratiet utdødd. Lenge leve demokratiet!!. Nå er vi offisielt en spansk oligarki som har mistet bakkekontakt med borgere. Hva gjorde meg stolt? At folk tar (endelig) gatene for å vise at prosessen har vært rigget av elitene og at spanjolene finner seg ikke i dette lenger.

Mange oppreisninger samtidig, mange stemmer som vil en fredfull og levelig verden. Det er ikke for sent.

Og med denne tanken bestemte jeg meg for å lukke øynene kl. 05. Det hadde vært noen timer på bekostning av søvn, men jeg hadde landet mye. Jeg har fått svar. Jeg har bestemt meg å opplyse videre og glede verden. Veien mot endring er i gang. Uansett, i en fantastisk etterpåklokskap skjønte jeg at en paracet kl. 02.30 skulle ikke ha vært å forakte. Men for en fantastisk natt det har vært!.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s